Elevundersøkinga i 2019 syner at 1,6 % av norske elevar svarer at dei blir mobba av einvaksen på skulen. Dette er ikkjenokoein kan akseptere, og er eitgrovtbrot på tillitten som barn og unge, deira foreldre og samfunnet skal ha til oppvekstinstitusjonane våre.

Opplæringslova og barnehagelova pålegg skulen ei skjerpa aktivitetsplikt ved mistanke om at tilsette ved skulen utsetter ein elev for krenkingar. Aktivitetsplikta er personleg, og gjeld alle som arbeider i eller ved barnehagen og skulen. Denne plikta er omfatta av straffeansvar.

Dette inneber at ein også må tørre å følgje med på sine kollegaer og melde straks frå til rektor dersom ein meiner at nokon har eiåtferd som kan bli opplevd som krenkjande mot elevar. Dette gjeld uavhengig av om det er ein svært god og nær kollega.  

Ordet straksinneber at desse sakene skal bli prioritert, og det er ikkje rom for å vente og sjå om situasjonen endrar/betrar seg av seg sjølv undervegs.

Kva er den juridiske forståinga av ei krenking?  

Ordlyden i lovverket:

"krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering" - dett inneber altså ein viss alvorlighetsgrad.

Forarbeidene til lova seier at ein skal ha ei vid tolking. Dette omfattar både negative handlingar og verbale uttrykk mot eleven og indirekte krenkingar som utestenging, isolering, blikking og baksnakking.

Likevel er det tydeleg at ein ikkje skal forstå ein kvar kritisk ytring eller usemje som krenking.

At ein elev blir lei seg av ein dårlegare vurdering/karakter enn venta, er vanlegvis ikkje å rekne som ei krenking frå læraren sin side. Men dersom læraren vel å ikkje følgje retningslinene og vel å gje eleven ein dårlegare vurdering enn eleven har gjort seg fortent til, vil dette kunne vere ei krenking. Dette gjeld særleg dersom læraren sine handlingar er for å straffe eleven, eller fordi læraren ikkje liker eleven, eller uttrykk for diskriminering.

NOU 2019 nr. 23 om ny opplæringslov: Krenkingsbegrepet er objektivt. Det må bero på ein heilskapeleg vurdering på om noko er ein krenking. Det er ikkje eleven si subjektive meining aleine som avgjer. Utvalet understreker likevel at eleven si subjektive vurdering alltid utløyser aktivitetsplikta. Altså har skulen plikt til å undersøke, og sette inn tiltak som gjer at eleven ar det trygt og godt på skulen. Det skal vere ein LÅG TERSKEL for saker som skal undersøkes.

Målet er å få ei god oversikt og få saka så godt opplyst som mogleg, for å finne dei rette tiltaka.

Undersøking:

Opplæringslova seier: Alle involverte elevar har rett til å sei si meining, både den som opplever seg krenka, og den som står bak krenkinga.

Den tilsette sine rettar står ikkje omtalt i barnehagelova eller opplæringslova. (Sjå eige avsnitt om dei tilsettesinne rettar i slike saker)

MEN, god sakshandsaming og omsynet til sakens opplysning (jf. Forvaltningslova) inneber at også dei tilsette skal få sei si meining.

Tiltak

Skal vere egna til å gje barnet/eleven eit trygt og godt barnehage-/skulemiljø - forskningsbaserte og fagleg vurdering på bakgrunn av undersøkinga.

Sjå Udir.no:

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/tiltak-skolemiljo/ 

(Det er ikkje liknande ressurs ute for barnehage enda. Men ein kan overføre mykjefrå skule til barnehage)

Det er barnehagen/skulen som avgjer kva for tiltak som skal setjast i verk, etter ei fagleg vurdering

Tiltaka skal vere lovlege.

Prop. 57L (2016-2017) seier dette om når skulen har oppfylt aktivitetsplikta i kap. 5.5.5.:

(Vi legg til grunn at dette er overførbart til liknande sakar i barnehage)

Når det skal tas stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt, må det etter departementets syn vurderes hva som ut fra en faglig standard kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet. Departementet mener den riktige terskelen for hva som kan kreves av skolene, er at skolen skal gjennomføre de aktivitetene som med rimelighet kan forventes i den konkrete saken. Departementet legger vekt på at dette er samme standard som Høyesterett la til grunn i Rt. 2012 s. 146. Standarden innebærer en hensiktsmessig balanse mellom krav til skolen om å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, og en faglig tilnærming til hva som kreves av skolen med tanke på aktiviteter og vurderinger. En slik regel vil bety at skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadiene i en sak, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø. Standarden knytter seg i og for seg til alle delpliktene i aktivitetsplikten, men vil i konkrete saker først og fremst handle om hvilke tiltak skolen skal sette inn. De øvrige delpliktene legger på mange måter grunnlaget for tiltaksplikten. 

I høringen var det flere høringsinstanser som reagerte negativt på ordlyden 

I høringen var det flere høringsinstanser som reagerte negativt på ordlyden i departementets forslag. På bakgrunn av høringsinstansenes innspill har departementet valgt å endre lovutkastet slik at det ikke skal være tvil om at skolens aktivitetsplikt, og da især plikt til å sette inn tiltak, løper til eleven har et trygt og godt skolemiljø. Loven vil på denne måten legge en streng forpliktelse på skolene. Likevel vil det kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt i en bestemt sak selv om eleven og foreldrene fremdeles ikke er fornøyd med skolemiljøet. Dette kan for eksempel være tilfeller der eleven det gjelder, ønsker seg andre tiltak enn det skolen setter inn, men der man utfra en faglig vurdering er enig i at skolens vurderinger er riktige. Det avgjørende i en sak vil være om skolen har sørget for og fortsatt vil sørge for å vurdere ulike tiltak og sette inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Hvis dette besvares positivt, vil man måtte anse at skolen oppfyller sin aktivitetsplikt. 

Dersom en elev eller foreldrene mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten, og saken er tatt opp med skolen, har de rett til å få saken prøvd av fylkesmannen. 

Skulevegen 

Prop.57L (2016-2017) seier dette om skulevegen i kap. 5.5.2.5:

Skoleveien er i en særstilling sammenliknet med andre arenaer utenfor skolen, skolefritidsordningen og leksehjelpen, fordi skoleveien er så nært tilknyttet skolegangen. Rett og plikt til opplæring gjør at elevene må komme seg til og fra skolen, og dette skiller skoleveien fra blant annet hjemmet og fritiden. At tiltaksplikten gjelder uavhengig av årsaken til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, betyr at også forhold på en elevs skolevei kan utløse tiltak. Egnede tiltak i denne sammenheng vil kunne være samtaler med elever og foreldre, anmodninger om å etablere følgegrupper el. På grunn av skoleveiens særstilling og nære tilknytning til skolegangen, må skolen dessuten i større grad også kunne forventes å sette inn tiltak på selve skoleveien, for eksempel tilsyn på bestemte plasser. Departementet viser også til at skolens ordensreglementet kan gjelde på skoleveien